Minoritetsspråk
Språkrådet arbeider for å bevare og fremme de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani. Det er et mål i norsk språkpolitikk at vi skal ta vare på disse språkene.
Språkene samisk, kvensk, romanes og romani er anerkjente regions- eller minoritetsspråk i Norge. De er vernet gjennom Europarådets pakt om regions- eller minoritetsspråk, og det er et mål i norsk språkpolitikk at vi skal ta vare på våre nasjonale minoritetsspråk. Målet er forankret i flere stortingsmeldinger, i norske lover og forskrifter og i internasjonale avtaler.
Utvidet ansvar
Språkrådet har tradisjonelt hatt ansvar bare for de norske målformene – bokmål og nynorsk. I 2011 fikk Språkrådet i tillegg ansvar for norsk tegnspråk, de nasjonale minoritetsspråkene og nyere minoritetsspråk.
En av Språkrådets oppgaver er å bidra til å øke bruken av de nasjonale minoritetsspråkene og styrke deres status. Siden kunnskap øker toleransen for språklig mangfold, er det en viktig oppgave for Språkrådet å informere og gi råd om minoritetsspråkene og arbeide for mer kompetanse og forskning på feltet.
Arbeidet med å styrke minoritetsspråkene skal foregå i samarbeid med minoritetene selv.
Minoritetsspråkene
Kvensk, romani og romanes er anerkjente nasjonale minoritetsspråk i Norge. Samene som folkegruppe er anerkjent som et urfolk, og de er dermed ikke definert som en nasjonal minoritet.
- Kvensk er i nær slekt med finsk og ble anerkjent som eget språk i 2005.
- Romani (språket til romanifolket) er et indoarisk språk med norsk lyd- og bøyingsmønster og skandinavisk grammatikk.
- Romanes (språket til rom) er et indoarisk språk. Språket har flere indiske trekk enn det romani har.
Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor store de ulike minoritetsgruppene er, og hvor mange som bruker språkene.